SelskapKI

Revisjonen som ikke kunne forklare seg selv

Arbeidet var riktig, men ingen kunne svare da kvalitetskontrollen spurte hvorfor. Om revisjonsdokumentasjon, KI og hvorfor vi bygger Revios.

Det er en tirsdag i oktober, og kvalitetskontrollen har plukket ut et oppdrag fra for tre år siden. Ikke det vanskeligste dere hadde det året. Et ryddig aksjeselskap i varehandel, en ren beretning, ingen merknader.

Kontrolløren blar fram til varelageret og stopper ved konklusjonen. Ukurans ble vurdert som uvesentlig. Det står svart på hvitt i arbeidspapiret, med signatur og dato. Det som ikke står der, er hvordan dere kom fram til det.

«Hvem gjorde denne vurderingen, og hva bygde den på?»

Du vet at vurderingen var god. Du husker til og med samtalen. Problemet er at medarbeideren som gjorde jobben, har sluttet. Resonnementet ligger spredt i en e-posttråd med daglig leder, en kommentar i et regneark som heter noe sånt som varelager_endelig_v4, og en telefonsamtale ingen skrev ned.

En ettermiddag med leting

Resten av dagen går med til å grave. Du søker på «varelager» i innboksen og finner tråden. Daglig leder skrev at de trege varene ble solgt ut på salg i januar, og at det ville komme en oversikt. Oversikten finner du ikke. I regnearket står det en kommentar: «OK etter samtale med DL, se mail». Mailen viser tilbake til samtalen.

Du ringer den tidligere kollegaen, som nå jobber i et annet firma. Hun er hjelpsom og husker saken godt, men ikke tallene. Hun mener de så på salget etter balansedagen. Hun er nesten sikker.

Ved firetiden har du en forklaring som henger sammen. Den er sannsynligvis riktig. Men det er en rekonstruksjon, ikke dokumentasjon, og det vet både du og kontrolløren. Det blir et funn. Ikke et dramatisk et, men et funn som aldri trengte å bli skrevet.

Arbeidet var riktig. Dokumentasjonen fortalte bare ikke historien.

Den erfarne revisoren er deg selv

ISA 230 krever at dokumentasjonen er god nok til at en erfaren revisor uten tidligere tilknytning til oppdraget kan forstå hva som ble gjort, hvilke bevis som ble innhentet, og hvilke konklusjoner som ble trukket. Det er lett å se for seg en fremmed kontrollør. Oftere er det deg selv, tre år og noen hundre oppdrag senere.

Standarden er også konkret på et punkt som er lett å glemme: vesentlige forhold som drøftes med ledelsen, skal dokumenteres, sammen med når og med hvem. Telefonsamtalen med daglig leder var akkurat et slikt forhold. Den tok ti minutter. Å skrive den ned ville tatt to.

Hvorfor sporene forsvinner

Mange revisorer kjenner seg nok igjen, og det er ikke fordi de jobber slurvete. Det er fordi arbeidet foregår mange steder på en gang: i revisjonsprogrammet, i regnearket, i innboksen og på telefonen. Hvert av stedene er greit nok for seg. Det som skjer mellom dem, er det som forsvinner først.

Så kommer sesongen. Fra februar til mai er det mange oppdrag, korte frister og lite luft. Dokumentasjonen blir noe man rydder i etterpå, og etterpå er en travel tid. Folk bytter team, slutter eller går ut i permisjon. Den som visste hvorfor, er ikke lenger den som får spørsmålet.

Ingen av disse tingene er feil hver for seg. Til sammen gjør de at revisjonen husker konklusjonen, men glemmer veien dit.

Nå sitter KI i samme rom

De siste årene har det kommet verktøy som foreslår hvilke transaksjoner du bør se nærmere på, eller som skriver et første utkast til en vurdering. Det kan spare mye tid, og vi bruker det selv i Revios.

Tenk deg at et slikt verktøy peker ut førti transaksjoner rundt årsskiftet. Medarbeideren ser på tolv av dem og konkluderer. Det kan godt være et klokt valg. Men hvorfor akkurat de tolv? Og hva med de tjueåtte andre? Hvis svaret bare finnes i hodet til den som gjorde jobben, har du samme problem som med telefonsamtalen, bare større.

KI gjør det gamle spørsmålet skarpere. Når kontrolløren spør hvem som gjorde vurderingen, holder det ikke å svare «systemet». Var utvalget ditt eller maskinens? Ble noe forkastet, og hvorfor? Kan du ikke svare på det, er tiden du sparte bare lånt.

Bygget rundt ett spørsmål

Hvem bestemte dette, og hvorfor? Revios er bygget for at det spørsmålet skal ha et svar uten at noen må lete. I praksis betyr det dette:

  • Hele oppdraget ligger på ett sted, fra organisasjonsnummer og SAF-T-import til beretning. Vurderinger, bevis og avklaringer samles på oppdraget, ikke i en mappe ved siden av.
  • Forslag fra KI er merket, lagres med begrunnelse og får ingen virkning før en revisor har godkjent dem. Forslag som avvises, blir også loggført.
  • Revisjonsloggen er kjedet og signert. Den viser hvem som gjorde hva og når, og den kan ikke endres i ettertid.
  • Oppdragsansvarlig og kvalitetskontrollør godkjenner der arbeidet ligger, ikke i en e-post.
Oppdragsoversikten i Revios med fasene formalia, planlegging, substanshandlinger og avslutning, neste oppgave, teamet og en liste over det som krever oppmerksomhet.
Oppdragsoversikten i Revios. Hver fase viser hvor langt arbeidet har kommet, og det som krever oppmerksomhet, samles på ett sted.

Vi bygger ikke en robotrevisor. Det faglige skjønnet er revisorens, og slik skal det være. Det vi vil bli kvitt, er letingen etterpå.

Det du kan gjøre allerede i morgen

Godt verktøy hjelper, men vanene betyr mest. Dette fungerer uansett hvilket program du bruker:

  • Skriv begrunnelsen samtidig som konklusjonen, mens du ennå husker hvorfor.
  • Når en samtale med ledelsen påvirker en vurdering, noter hvem, når og hva samme dag.
  • Legg beviset der vurderingen står, ikke i innboksen.
  • Når du velger bort noe, skriv hvorfor. Det er ofte det første kontrolløren spør om.
  • Ta fram et gammelt oppdrag og les det som om du var kontrolløren. Det lærer deg mer enn en sjekkliste.

Tilbake til tirsdagen

Tenk deg den samme kontrollen, men med oppdraget i Revios. Du åpner varelageret og finner vurderingen av ukurans. Du ser hvem som gjorde den, hvilke transaksjoner KI pekte ut, hvilke medarbeideren valgte å se nærmere på, og notatet fra samtalen med daglig leder. Du ser at oppdragsansvarlig godkjente konklusjonen to dager senere.

Spørsmålet får et svar på et par minutter. Ingen trenger å ringe en tidligere kollega, og ingen trenger å være nesten sikker.

Det er egentlig alt vi prøver å få til: at revisjonen kan forklare seg selv, også når den som gjorde den, ikke er der lenger.

Vil du se hvordan det ser ut i praksis? Vi viser gjerne et oppdrag fra import til gjennomgang med eksempeldata. Du trenger ikke sende oss klientopplysninger.

Om Revios

Revios er et skybasert revisjonsprogram for revisjonsselskaper i Norden, levert av Halifax AS. Hele oppdraget samles i én arbeidsflyt etter ISA, med KI-forslag som revisoren godkjenner, SAF-T-import og en signert revisjonslogg.

Pressekontakt

post@revios.no

Del artikkelen

Se ett oppdrag fra import til gjennomgang

Vi viser hvordan tallene blir til arbeidspapirer, hvordan teamet dokumenterer vurderingene, og hva oppdragsansvarlig går gjennom. Vi bruker eksempeldata. Du trenger ikke sende klientopplysninger.